Jektefart i Storfjorden på 1800-tallet

1. Sykkylven, Skodje og Ørskog

Nesten alle registrerte jekter og jekteeiere på 1800-tallet fra disse bygdelagene er hjemmehørende i Sykkylven. Fra Skodje er bare Sivert Flåte, eier av jekt «Foreningen» registrert, i Ørskog ingen.

1800-tallet-1.jpg


Tusvika-Hatlemark_Trevarefabrikk.jpg
I lang tid var Tusvika ein viktig handelsstad. Dette bildet frå ca. 1940 viser handelsstaden og kaia lengst ute på neset. Fabrikkbygninga er den gamle Tusvik Møbelfabrikk.


 

Annet om jektefarten

1800-19:         Kremmer og gjestgiver i Tusvika 1788-1819, Jens Knudsen Winje (1751-1824) var jekteeier.

 

1803:               Jekteskipper Jon Knutsen Hole (1782-1858) ble dette året kalt «borger» og dreiv muligens litt handel.

 

1805-?:            Jens Rasmus Olsen Strømmegjerde (1780-1835) dreiv bondehandel på Bergen og Trondheim. Eide jekt. Kan det ha vært «Christine» som svogeren Ole Strøm førte i 1808?

 

1812:               Bonde i Sjurgarden på Flåte, Sivert Pedersen Flåte (1791-1875) førte d.å. sin egen jekt «Fortuna».

 

1813:               Jekteskipper Jon Knutsen Hole kjøpte d.å. bruk nr. 1 på Gjævenes. Etter folketradisjonen forliste jekta hans, noe som medførte at han måtte selge bruket s.å. og bli bygselmann. Jekteveita på Gjævenes der han skulle ha jekta i vinteropplag, var ikke ferdig da jekta forliste, men den skal ha vært synlig så seint som i 1980-åra.

 

1816:               Jon Hole skipper på ei jekt. Til Bergen sammen med tre mann fra Velledalen.

 

1826:               Peder Pedersen Riksheim (1782-1858) dreiv Bergenshandel med jekta «Søkelven». Jekta pantsatt til kjøpmann Dankert Krohn, Bergen dette året.

 

1828:               Tvangsauksjon over ei råseiljekt (verdi 15 spd.) som tilhørte Jon Kolbeinsen Sandvik (f. 1795). Etter sigende hadde jekta forlist året før.

 

1838:               Kremmer i Tusvika Lars Thommesen (Riksheim, 1796-1886) dreiv Trondhjems- og Bergenshandel med flere fartøy. I følge Romsdals Amtstidende 29.10. 1838 eide han også jekta «Foreningen».

 

1840:               Riksheim-jekta, «den vandrende Lykke», for til Bergen med sild 29.08. (Romsdal Budstikke) Rester av ei jektestø skal ennå vise på Riksheim.

 

1840-åra(?):    Amund Larsen Tandstad (1802-92) dreiv bondehandel og jektefart. Jekta lå ved Gjerdehølen.

 

1845:               I Bergens tollbok, liste over fartøy som er anmeldt til måling 29. mai: jekt «Enigheden» ført av Hans Kurseth ”af Søndmør”.

 

1850-åra(?):    Andreas Martinussen Aurdal (1820-92) dreiv Trondhjemshandel med jekter og båter sammen med brødrene Nils M. Eidem (1826-1914) og Bastian M. Velle (1817-1906).

 

1856:               Kom Svend Abrahamsen Langve (f. ca 1825, fra Innvik i Nordfjord) til Sykkylven. Han dreiv handel og førte jekt, skreiv seg for Ullavik.

 

Kilder: Skipslister for Aalesund Toldsted, Gardssoge for Sykkylven, Gardssoge for Skodje

 

 2. Stordal, Stranda, Liabygda, Sunnylven og Geiranger

1800-tallet-3.jpg
1800-tallet-4.jpg

Annet om jektefarten

Jekter i Bergen.jpg
I 1800 var det bare 29 anløp av sunnmørsjekter i Bergen («Flydalsjakta» fra Geiranger var den eneste fra indre fjordstrøk), i 1804 42 anløp. Fra 1820-åra økte igjen jektefarten fra Sunnmøre. På bildet, et yrende liv på havnen i Bergen. Både jekter og andre fartøyer.


Mons Ingebrigtson Gjørva (ca. 1763-1837) g. 1796 med Brit Knutsdatter, enka i Knutgarden, br.nr. 4 på Maråk. I 1826 er det skifte etter Brit. Boet var verdsatt til 2 836 spd; av dette gikk 1 370 spd til Mons. Han ble kalt «Storriking», var «trandemshandlar» og jekteeier («Den vandrende Lykke», 7½  k.l.). Mons var gift fire ganger. Siste kona, Malina, gifta seg med Lars Martinusson i grannegarden, og rikdommen fòr dit, ble det sagt.

I 1820-åra kom to innflyttere til Liabygda, begge ble vidkjente jekteførere. Elling Jonsen Storheim (1800-1884) kom fra Stordalen og overtok et bruk på Ansok i 1820. I 1829 gifta Torstein Nilsen Hauge (1798-1888) fra Fjøra seg med ei jordajente fra Lied. I følge Stranda bygdebok var begge store og sterke med en ubøyelig vilje til å gjennomføre det de hadde bestemt seg for; de var vikinger i ett og alt. Torstein var skipper på egen jekt, Elling skal ha ført jekt for andre. (Han er oppført som eier av jekt «de 3de Brødre» i 1844-45.)

 

1844:   Lensmannsliste over jekter / jakter som seilte til Bergen og Trondhjem (”Trandem”):

            Raaseiler Jagt             Haabet                                    11,5 lester      12 Aar

(Eid av Peter Melset, Ramstaddal, se skipsliste)

            Raaseiler Jagt             Anne Marie Nicoline              11    lester       17 Aar

(Eid av Andreas Slyngstad, Stranda, se skipsliste)

Bomseiler Jagt            Nille Helene                            19    lester         3 Aar            

(Eier og skipper Gunder Myhre, Stordalsholmen)

Alle var bygd på Sunnmøre, de fleste i Dale skiprede.        

 

Lars Larsen Gjørvad (1800-75) var d.å. skipper på Sjur Rørvigs jekt «den vandrende Lykke», 10 kom.lester, som var hjemmehørende på Vigra.

                           

1845: Ole Magnussen Homlung (1815-92) overtok som skipper etter Lars Gjørvad.

 

I følge bygdeboka for Geiranger var Martinus Larsson Oplendskedal (1809-66) ”trandems-handlar” som bestefaren av samme navn. Uvisst om han eide jekt.

I 1846 var 4 jekter hjemmehørende i Sunnylven og Geiranger, i 1850-åra 5.

 

Ved midten av 1800-tallet dreiv gardbrukerne Jon Rødset og Ebbe Løset «trandemsfart» med egen jekt fra Stordalen. Siden overtok sønnene deres: Ivar Bendik, Martinus og Carl Rødset og Mons Løset. Grannen, Paul Jacobsen Øie, skal også ha vært medeier. Etter folketradisjonen var bror til Paul, Gunder Jacobsen Øie, skipper på jekta.

I 1867 kom Carl Rødset til Trondheim med jekta «Viderø» av Stordal. Dette var siste «trandemsturen» fra Stordal. Same året ble jekta solgt til kjøpmann Jens Sahl i Ålesund.

 

(Kilder: Skipslister Molde og Aalesunds Toldsted 1804-76, bygdebøker for Stordal, Stranda, Sunnylven og Geiranger.)

3. Eidsdal, Norddal og Valldal

1800-tallet-5.jpg

trehovud hjellejekta.jpg
Dette hovudet sto øvst oppe på roret og godt synleg til stas på det som truleg var Hjellejekta i Eidsdal. Treskallen er i dag i Mary Ytterdal sitt eige.

Annet om jektefarten:

Gardbruker på Relling fra ca 1800, Ludolph Christopherson Relling (1775-1856), er nevnt som jekteeier i bygdeboka for Norddal.

Ingebrigt Olsen Stokke (1763-1840) var gardbruker (fra ca 1798), handelsmann og jekteeier på Rellingen.

1800:   Jekt Svanen, 7½ lester, Peder Larsson Ytre Dale i Bergen (ei av 29 sunnmørsjekter)

1803:   Jekt Svanen, 7½ lester solgt av Peder Larsson Ytredal

1804:   Jekt den vandrende Lykke 7 kom.lester (nedskrevet fra 11½  tønnelester), ført av Jørgen Olsson Muriås i Bergen. (ei av 42 sunnmørsjekter)

1806:   Jekt Anne Kristine, 6½  lester, Arne Arneson Muri

1809:   Jekt Elisabeth Margrete, 7 lester, Ole Monsson Høyhjelle

1823:   jekt Helena Caroline, 6½  kom.lester, eid av kremmer Lars Leth Hasund, Sandsberget i Borgund var i Bergen med talg, smør, kjøtt, etc. ført av Ole Martinus Ingebrigtson Relling (1802-92). I følge bygdeboka skal han ha hatt part i jekta. I årene 1840-43 er Ole oppført som eier av jekta Prøven.

1824:   Hans Jørgen Synnestvedt på Relling leide ut ei tomt på 30 kvadratfavner (ca 100 kv.m.) til Ludolf Relling og Ingebrigt Stokke på deres levetid slik at de kunne sette opp et naust til jekta si. Leia var 69 skilling året.

1844:   Lensmannsliste over jekter som seilte til Bergen og Trondhjem:

            Raaseiler Jagt                    den vandrende Lykke               6½  lester      19 Aar            

(Eid av Peter Hjelle, Eidsdal. I skipslisten er Thore Gjelle oppført som eier.)

            Raaseiler Jagt                    Fuglens Rede                          12½  lester        5 Aar

(Eid av P. Myklebust og J. Winje, Valldal, se skipsliste.)

            Raaseiler Jagt                    Prøven                                     14 lester           7 Aar

(Eid av E. Jetmundsen, Norddal, se skipsliste.)

            Raaseiler Jagt                    de 3de Brødre af Nordalen    12 lester           4 Aar

(Ukjent eier)

Alle disse var bygd på Sunnmøre, de fleste i Dale skiprede.                              

1861:   Ingebrigt Ingebrigtsen Relling var skipper på «Vikajakta», Foreningen, som forliste ved Holmengrå d.å. Ingebrigt drukna s.å. i Bergen og ble gravlagt der.

1862:   Elias Muldal, gift på Arnegarden i Tafjord, var jekteskipper og nettopp kommet hjem fra en bergenstur. Jekta lå ute i Muri-bugen, og Elias ville få varene i land. Han fikk med seg de tre brødrene sine (Nils, Jakob og Martinus), Jakob Kristian Kallhussæter, ei kone fra Emblem som hadde vært på besøk fram i dalen, kona si (Ane Pernille). I alt sju personer på en seksring og en føringsbåt drog ut til Muri for å hente bergensvarene om bord i jekta.

På tilbaketuren hadde de fått med seg enda en mann, Ole Martinus Knutsen Kallhussæter. Innom Sylte kom en kastevind så båtene skar fulle, og folket kom i sjøen. Folk fra Sylte så hva som skjedde og satte ut båt for å hjelpe. Da de kom frem til ulykkesstedet fant de bare Ole Martinus som fløt på ei åre, de andre var borte.

I Vika ble det bygd jekter frem til 1840. Rasmus Knutsson Nerhus (Båt-Rasmus) var formann for båtbygginga og dessuten en dugelig smed. (Sønn av Knut Mortensson Hjelle og født ca 1770.)

Erik Monsson Jamtegård (Båt-Erik) bygde båter og jekter. Kom til Vika i 1807. Flytta til Reiten da jektebygginga i Vika tok slutt. Lærte fra seg kunsten til Kristian Ytterlid (Sti-Kristian). Den gang bodde det mange «inderster» i Vika. Dette var lauskarer som var med på jektebygginga.

Jakta karakteriseres ved:

Skrog: De første jaktene var klinkbygget, men etter hvert ble jaktene bygget på kravell, med dekk. Jaktene hadde krum baug og var plattgattet.

Rigg:    Pålemast med klyverbom og gaffelrigg. (Jakteskrog med to master kaltes galeaser.)

Seil:     Storseil, toppseil, fokk, klyver, jager og eventuelt breifokk til unnavinds seilas.

Som man ser av tabellen ble også jaktene som fraktefartøy i fjorden innhentet av den nye tid og de forsvinner omtrent samtidig med de siste jektene.

Den eneste dekksbåten i fjorden var eid av kjøpmann Flindt på Sjøholt. En dekksbåt er – som det fremgår av navnet – en klinkbygget båt, spiss i begge ender som andre båter på den tiden. Men den har dekk og er derfor tryggere og kan laste mer enn den åpne båten. I regelen var dekksbåtene utstyrt med gaffelrigg som jaktene og skøytene.

(Kilder: Skipslister fra Aalesunds Toldsted 1846-76

Dekksfartøy som avløste jektene i fraktefarten på Storfjorden fra ca. 1850

1800-tallet-6.jpg

Jektene ble utkonkurrert av jaktene i løpet av 1800-tallet. Det har mange grunner, bl.a. følgende:

  • Jakta var sneseiler med gaffelrigg i motsetning til jekta som var råseiler, dvs. jakta kunne krysse mot vinden.
  • Jakta kunne seiles av et mindre mannskap. Den hadde flere letthåndterlige seil mot jektas store og tunge råseil som krevde stor mannekraft.
  • Jakta hadde dekk og var et tryggere fartøy i hardt vær.