1024px-Sunnmørsjekta_Anna_Olava.jpg
Sunnmørsjekta "Anna Olava" er en nybygd utgave basert på båtbord som er funnet på naust på Borgarøya, og konstruert av båtbyggaren Saxe Bjørkedal. Jekta ligger ved Herøy kystmuseum, og skal stasjoneres der.

Jektefart i bygdelag langs Storfjorden på 1700-tallet

 

1700:               Kremmer på Stordalsholmen fra ca 1700 Jetmund Eriksen (ca 1663-1745) eide jekt. (Handelsgesell for en bergenskjøpmann kanskje siden 1684.)

1707-13:         Kremmer på Honningdalsneset, Lauritz Olsen Abelseth (1680-1713) eide ei jekt som i 1713 var verdt 40 rdl. Det er godt mulig at de senere kremmerne på Honningdalsneset også dreiv med jektefart, men ingen kilder bekrefter dette.

 1711:               I skifte etter kremmer på Apalset Ole Lauritzen Abelseth (1658-1711) var bl.a.

·         Jekt (med dekk!)   36 lester (Sunnmøres største?)  verdi 450 rdl.

·         Jekt (gammel)         8 lester                                       verdi   40 rdl.

Sønnen, Christopher Olsen Abelseth (ca 1689-1764), arvet begge.

 

1715:               Følgende handelsborgere i Dale skipreide hadde jekter i Bergensfart:

  • Nils Pedersen Langlo (d. 1724), Sløgstad
  • Jetmund Eriksen, Stordalsholmen

 

1724:               Jekt 18 lester + jekt 9 lester eid av kremmer Nils Pedersen Langlo, Sløgstad.

 

1731:               7 tendringer fra indre fjordstrøk til Trondheim med varer. Førere var: Peder Iversen Hellesylt (d. 1742), Tore Ingebrigtsen, Niels Nielsen, Oluf Olufsen, Rasmus Arntsen (Muri?), Peder Larssen Ytre Dale (1692-1779) og Mads Pedersen.

 

1730-åra:        2 jekter forlist på veg til Bergen, begge eid av kremmer Cornelius Seehusen (d. 1744), Sløgstad.

(Da Skafjellet raste ut i 1731, ble to jekter som tilhørte C. H. kastet langt opp på land og ble vrak. Kan dette være forliset?)

                       

                        Gardbruker i Sykkylven, Hans Thomassen Aure (1691-1749) hadde part i ei jekt.

 

1738:               Ei jekt fra Norddalen forliste på vei til Trondheim

 

1739:               Jekteeierne Ingebrigt Arnesen Vigen (nevnt 1725 og 1739) og Rasmus Arnesen Muri (1701-75) ble avkrevd skatt for jektene sine.

 

1744:               Peder Hansen Maråk (opprinnelig fra Ringstad på Stranda?) handla dette året og eide muligens jekt.

                       

                        Iver Olsen Sæter, Johan Jacobsen Haugen, Peder Johannessen Ruset, Halvor Olsen Myren og Ole Nilsen Døving ble saksøkt av Ingebrigt Olsen(?) Vigen. De hadde leid jekta hans til handelsferd til Bergen, men stelt seg slik at jekta forliste ved Runde. Hver av de saksøkte betalte Ingebrigt 2 rdl så var de forlikte.

 

1747:               Lennsmannsliste over jekter i Dale skipreide:

Jekt over 10 lester, kremmer Knut Michelsen Dyrkorn.

                        Jekt, kremmer Peder Larsen Widdal (1706-63), Stordalsholmen

                        Jekt under 10 lester, kremmer Peder Iversen Jelle (d. 1804) & lensmann Lars Leth (d. 1750), Langlo

Jekt mer enn 10 lester(«Svanen»?), kremmer Peder Larsen Ytredal 

Jekt mer enn 10 lester, Lars Matiasen Muri (1706-71) & Peder Sakariassen Berdal (1711-1806)

                        Jekt 6 lester, Rasmus Arnesen Muri & Saxe Arnesen Møchlebust (ca 1700-59)

                        Jekt, kremmer Dagfinn Halkjellsen Korsbrekke (1705-53)

 

1751:               På «trandemsferd», 2 jekter + 2 tendringer:

Jekt «Svanen» ført av Steffen Larsen Gjørvad for kremmer Peder Ytterdal.

                        Jekt «Postellion» ført av Knut Andersen.

                        Tendring «Fløytten» ført av Rasmus Pedersen.

                        Tendring «Jomfruen» ført av Arne Rasmussen (Muri? 1729-1801) for Lasse Arntsen.

 

1752:               Jekt, 10 lester verdt 200 rdl. eid av Elias Hansen Aure (1704-83), Jan Ebbesen Aurdal (1692-1768), Ole Endresen Blindheim (ca 1700-75) og Otte Nilsen Vik (1723-1806).

 

1753:               Jekt verdt 317 rdl. i konkursboet til kremmer Dagfinn Halkjellsen Korsbrekke.

 

1760:               Jekt fra Geiranger på «trandemsferd». Hovedeier var Martinus Larsen Flydal (g. 1766 med Eli Larsdatter Homlung, fra 1767 gardbruker på Oplendskedal), men bl.a. (den fremtidige svogeren?) Ole Larsen Homlung hadde part i henne.

 

1761:               På «trandemsferd», 4 jekter + 4 tendringer:

                        Jekt «den vandrende Svane» 9 lester, ført av Peder G. Hellesylt (ca 1711-62).

Jekt «Svanen» 9 lester, ført Lars Pedersen Ytredal (1720-92).

Tendring «Fløytten» 2½ lest, ført av Rasmus Knutsen.

Tendring «den vandrende Lyche» 4½ lest, ført av Peder Torsteinsen.

Jekt «Jomfruen» 7½ lest, ført av Erik Svendsen.

Tendring «Jomfruen» 5 lester, ført av Lasse Arntsen.

Jekt «Fortuna» 9 lester, ført av Lars Matiasen (Muri?).

Tendring «Fortuna» 5 lester, ført av Lars Larsen Pihl (1725-1800).

 

1764:               Lennsmannsliste over jekter i Dale skipreide:

Jekt 14 lester, Lars Mathisen Muri

                        Jekt 13 lester, Peder Berdal & Steffen Larsen Lingås (1724-1806)

 

1767:               Martinus Larsen Flydal (ca 1730-1806) bygsla bruk 1 i Oplendskedal d.å. Han eide jekt og var «trandemshandlar», noe han tjente seg rik på.

 

1770-åra:        Jekt, 8-10 lester eid av sykkylvingene Lars Larsen Phil, Ole Pedersen Aure (1722-1804), Mons Jørgensen Vik (1724-93), Ole Eriksen Tynes (1713-90).

 

1771:               På «trandemsferd», 7 jekter (3 av dem tendringer?):

Jekt «den vandrende Lyche» 7 lester, ført av Stephen Larsen Gjørvad (ca 1736- e.1801).

Jekt «Svanen» 9 lester, kremmer Lars Pedersen Ytredal.

Jekt «Mercurius» 5½ lest eid og ført av kremmer Hans Brodersen Røring (1748-1830), Stordalsholmen.

Jekt «Jomfruen» 7½ lest, ført av Niels Ingebrigtsen.

Jekt «den vandrende Løche» 5 lester, ført av Ole Andersen.

Jekt «Fortuna» 5 lester, ført av Lars Pill.

Jekt «Fortuna» 9½ lest, ført av Arnt Rasmussen.

 

1777-82:         Mons Knutsen Fauske (1740-88) dreiv bondehandel på Fauske, kjøpte opp jordbruksvarer og fisk som han frakta til Bergen og Trondheim med egen jekt. Siden gjestgiver i Tusvika.

 

1781:               På «trandemsferd», 6 jekter (en av dem tendring?):

Jekt «den vandrende Lyche» 7 lester, ført av Stephen Larsen Gjørvad

Jekt «Svanen» 9 lester, ført av Lars Pedersen Ytredal.

Jekt «den vandrende Løche» 5 lester, ført av Ole Andersen.

Jekt «Minerva» 7½ lest, ført av Halkjel Olsen.

Jekt «den vandrende Lyche» 11½ lest, ført av Ingebrigt Jonsen Muri (1749-1828). Ifølge bygdeboka eide han jekt sammen med Hågen Olsen Berdal (1730-93), født på Muri.

Jekt «Fortuna» 9½ lest, ført av Arnt Rasmussen.

I tillegg kom tre andre sunnmørsjekter til Trondheim d.å.

 

1791:               På «trandemsferd», 5 jekter:

Jekt «Svanen» 12½ lest, ført av Peder Larsen Ytredal

Jekt «Minerva» 7½ lest, ført av Halkjel Olsen.

Jekt «den vandrende Lyche» 11½ lest, ført av Ingebrigt Muri

Jekt «Fortuna» 9½ lest, ført av Arnt Rasmussen.

                        Jekt «den vandrende Lyche» 6 lester, ført av Stephen Larsen Gjørvad.

I tillegg kom seks andre sunnmørsjekter til Trondheim d.å.

 

1792:               Jekt «Svanen» 24 lester(?) i arv fra kremmer Lars Ytredal til sønnen Peder.

(Lars skal ha solgt jekta + ei fiskerstue i Ålesund (på Noteneset?) til sønnen Peder i 1790.)

Torskefisket på kysten var godt i 1750-åra og flere norddalinger kjøpte eller leide husgrunn og tørkeplass for fisken i eller ved Ålesund. I 1751 kjøpte Peder Sakariassen Berdal ei tomt ved Buholmsundet (på Røysa?), i 1758 ei hustuft i Kippervika.

 

I siste halvpart av 1700-tallet skal det bare ha vært jekter fra Valde og Dale skipreider som dreiv «trandemsfart». I tillegg hadde disse en bergenstur med fisk om året som andre sunnmørsjekter. I 1760-åra skal det årlig ha vært ca 200 anløp av sunnmørsjekter i Bergen. I 1790-åra minka jektefarten på Bergen sterkt pga dårlig torskefiske.

 

Lars Nilsen Aurdal (1747-1826) og Thomas Larsen Riksheim (1753-1838) eide jekta «Massine Kristine Søkelvine» som var oppkalt etter konene + hjembygda.

 

Kremmer og gjestgiver i Tusvika, Jens Knutsen Winje (1751-1824) eide jekt(er) på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet.

 

Kilder: Bjørn Jonson Dale, bygdebøkene for Sykkylven, Skodje, Ørskog, Stordal, Stranda, Norddal, Sunnylven og Geiranger.